Ti av avdelingsvestibylene på sengepostene er ensartede åpne rom i krysset mellom korridorløpene. Rommene har både resepsjon og sittegrupper med utsikt til glassgaten. Tanken er å skape individuelle særpreg i vestibylen. Hvert rom preges av to eller flere bilder av den samme kunstneren. Det er et håp at kunsten kan være et rom å gå inn i, en positiv stimulans eller rett og slett noe fint å hvile blikket på.
Ida Lorentzen er særlig kjent for interiører med en følsom, innholdsmettet tomhet og sorgfølelse. Ida Lorentzen sier selv at hennes interiørbilder er metafysiske bilder. Vi ser en vegg, et gulv, et vindu og noen møbler. Det er helt stille og mennesketomt. Bildet formidler en sinnstilstand, en stemning, ikke kun et interiør. Hun legger også inn små forstyrrelser: Møblene byttes ut, dørkarmen er for liten for døren, og speil forvirrer perspektivet. Vinduene gir lys inn, men ikke alltid utsikt ut.
