Teksten, med sin ubestemmelighet og sin nesten Becketske alliterasjon, får en eksistensiell kvalitet når den nå plasseres utenfor sin opprinnelige kontekst og inn i et hverdagslig byrom. Det er noe melankolsk, men samtidig humoristisk over teksten og man kan nesten føle at man etter «This Is It» selv vil føye til «is that all there is ?». Plasseringen på Kunsthøgskolen er også et lite nikk til hvordan man i en slik skolesituasjon kan føle at «nå gjelder det». Skiltet vil føye seg inn i et formspråk vi kjenner fra eldre reklameskilt i det offentlige rom, men siden teksten er såpass åpen og sirkulær vil det være tydelig at det her er snakk om noe mer og at man selv vil måtte lete etter meningen.
