Sæterdal ønsker en fornyelse av billedvevets visuelle språk og gi dette et større rom på samtidens kunstscene. Dette gjør hun med å ta i bruk en visuell estetikk med inspirasjon fra tegneseriens språk, fra dataspill og fra samtidens ikoner i arbeider som kommenterer ulike spørsmål i samfunnsutviklingen. Verket «The Blue Control Room» er et humoristisk og åpent arbeid som bidrar til en avslappet og «avvæpnet» stemning. Det er lekent utført, men har likevel referanser til Forsvarets virksomhet. I resten av messa, og i leiren forøvrig, kan vi anta at det blir montert opp fotografier som viser soldater i militærøvelser etc. Her oppstår det en relevant kontrast. Den enkle komposisjonen stimulerer til refleksjon, dette er ikke et verk som umiddelbart forfører oss med vakre farger eller figurasjon. Det er et arbeid som snakker til alle: både lokalbefolkning, ungdom og voksne. Og det vil understreke forsvarets takhøyde for humor og selvinnsikt.
Kunstneren sier selv «Ørken er et arketypisk meningsbærende landskap. I dette arbeidet er det et platå omkranset av en fjellvegg, det er ingen horisont. Det er uoversiktlig, noe kan gjemme seg der. Det mangler vann, den viktigste betingelse for liv. Kontrollrommet tilhører kanskje et fartøy som har landet i ørkenen. Det er fremmed, kan det være på jakt -eller på flukt? Kontrollrommet er tomt og forlatt, hva kan ha skjedd?»
