Arbeidet omfatter en stålkonstruksjon med en glasskule fylt med 96% sprit og en vegginstallasjon med 12 konkave tinnplater. Glasskulen på toppen av konstruksjonen er en kjempelinse. Solstrålene treffer linsen og spriten samler strålene i et fokuspunkt. Intensiteten i dette fokuspunktet er tilstrekkelig til delvis å smelte metall med lavt smeltepunkt. Inne i fellesarealet henger det 12 konkave tinnplater og hvert solverv monteres en plate på konstruksjonen utendørs. Den byttes ut hver solverv. Platens bredde på 70 cm. svarer til solens bevegelse mellom ca. kl.10.30 og 13.00 der solhøyden forandrer seg ca. 2 mm. pr. dag. Ettersom tinn har et lavt smeltepunkt vil platen i løpet av ett år ha risset opp et mønster avhengig av antall soldager. Mønsteret som danner seg på tinnplaten er et resultat av naturprosesser som får solstråler til å sette spor etter seg. Tinnplaten monteres tilbake i gruppen på veggen. Det vil derfor hele tiden være et tomrom i gruppen med plater som vil forskyves kronologisk med solvervene, helt til det etter 6 år er brent et mønster inn i alle platene.
