Gjennomgangsmotivet i Crossed fingers er en finger som står rett opp, som krysses eller filtrer seg i andre fingre. Med sin mørke fremtoning i kontrast til den lyse bakgrunnen, er disse oppstillingene nærmest som organiske skulpturer. Gesten hvor langefingeren vekselvis står i ensom majestet, eller er sammenfiltret med pekefingeren, har noe intenst anstrengt og nesten provoserende over seg med sin assosiasjon til det å «vise noen fingeren». Et annet moment er den nærgående og litt ubehagelige realismen som viser skitt under neglene, rynker og andre tegn på alderdom og levd liv.