En suggestiv, subtil film med utgangspunkt i det nære og allment menneskelige. Videoen består av klipp som er tatt opp på fjellet i Kåfjord midtvinters. Opptaket viser først en liten sekvens av en person som kommer mot en, vandrende alene over fjellet. Så tones bildet ned, går i svart og lyden av ”bjeller” høres. Denne danner en bro til neste sekvens. Nå sees landskapet utifra en jeg person, kamera er rettet mot himmelen og beveger seg over himmelvelvingen i en sakte gang. Tempoet på filmen er satt dramatisk ned slik at bevegelsene i videoen går i ett med ens pust. Det siste elementet er bruk av tekst. Tårnesvik har lest gamle og nye dokumenter, arkiv, artikler som beskriver Kåfjord. De ordene som hun har sett gå igjen har hun samlet på, sammen med ord som har en poetisk tone. Disse har hun så mikset med egne ord og uttrykk og tilsammen skapt en ny fortelling. Teksten har et poetisk uttrykk og ligger gjennom filmen som en undertekst. Heri kan man og fornemme en fortellerstemme.
