Sceneteppet Metafoil av Pae White kan sees før de fleste forestillingene på operaens hovedscene. Verket er inspirert av et krøllete sukkertøypapir kunstneren fant i kjøkkenskuffen. White ble overrasket over det henslengte objektets skjønnhet, og begynte å eksperimentere med forskjellige typer metallfolie. Valget falt på aluminiumsfolie, som hun krøllet sammen for å gi større lysrefleks og maksimere illusjonen av tredimensjonalitet. Verket representerer møtet mellom vevtradisjoner og teknologi; et fotografi av folien ble skannet og overført til en datastyrt vev, som så oversatte pikslene til et tekstil. Det fremstår massivt og florlett, flatt og tredimensjonalt på samme tid. Sceneteppet kan tolkes som en metafor for forventningene publikum har til forestillingen de venter på. Hva skjer når gavepapiret åpnes? Hva skjuler seg bak den knitrende, sølvglinsende innpakningen?
