Utgangspunktet for lydinstallasjonen har vært å gå inn i Riksarkivet som forvalter av vår felles kollektive og individuelle hukommelse. Derfor er Lux Illuxit basert på materiale som finnes i arkivene, nærmere bestemt St. Olavs sekvensene: Lux Illuxit, gregoriansk sang fra 1100-tallet. Den gregorianske sangen er brukt i både sang og hvisket form. Da lydinstallasjonen klinger som et timesignal har kunstneren i tillegg valgt å bruke gonger og bjeller som er svært gamle instrumenter som er brukt i ulike sammenhenger for å angi tid. Verket kan høres både inne og ute. Og siden Riksarkivet ligger plassert i skogen, har kunstneren valgt å integrere naturlyder i form av 12 ulike fuglelyder.
Lydmaterialet kombineres på nye måter for hver time som går. Dette er et forsøk på å si noe om historiens gang. Historien gjentar seg, men aldri helt likt.