Den supplerende delen er en mobil-app presenterer samme motiv i form av en inscannet pennetegning av samme arbeid før det ble kodet til et binært mønster. App’en gjør det mulig å kommunisere med verket på veggen, få det tilsynelatende abstrakte mønsteret oversatt til et konkret språklig nettverkskart, samt få noe utfyllende info om logikken bak, og hvordan materialet er klassifisert. Uttrykkene er snudd i forhold til forventningene man har rundt ordene. App ‘en baserer seg på en analog pennetegning med håndskrift, mens arbeidet på veggen er digitalisert til en binær kode (åpent/ lukket hull). Veggarbeidet spiller også på hvordan de akustiske platene kan fungere som et visuelt raster, og dermed involvere to sanser; både synssansen (som leser tekst og bilder) og hørselssansen (som hører ordene uttalt).