Skulpturene er basert på det konstruerte amfiet. Amfiteateret har vært et sentralt arkitektonisk element tilbake til antikkens Hellas og senere i Romerriket. Fra å være et byggverk under åpen himmel, benyttet til det greske teater og for lesningen av tidlige akademiske skrifter, eksempelvis Platons dialoger, oppsto amfiteatret i renessansen som en arena for undervisning og forskning, for eksempel i de anatomiske teater, og det var et sted der mange forskjellige typer kunnskap utspiller seg. Amfiteatret er et dialogteater, der lyden fra scenen spres, og publikum kan komme med tilsvar til hverandre og til de som agerer på scenen. Skulpturgruppen viderefører tanken om forskningsarenaen som et sted for åpen diskusjon og deltakelse. Den har fått navn etter fremragende forskere i moderne tid: Helga Eng, Dagfinn Føllesdal, Judith Butler, Rita Levi- Montalcini, Nawal El Saadawi. Ved dette grepet peker skulpturene på det kroppslige aspektet til skulpturene, de får egennavn, og man kan sette seg ned på og støtte seg til dem.
