De taktile verkene springer ut fra ideer om beskyttelse, og er basert på dikt av Karin Boye («Ja visst gör det ont»), Pablo Neruda («I like it when you’re quiet»), Wystab Hugh Auden («Funeral Blues») og Mahmoud Darwish («He is quiet and so am I…»). Diktene er oversatt til blindeskrift og bearbeidet til visuelt rytmiske punktsystemer i vev. Uttrykkene ser ut til å ville fortelle noe uten å bli påtrengende eller påståelige. De kan «leses» med hendene, men tekstene er også tilgjengelige ved siden av verket. De ser monokrome ut på avstand, men overrasker med en rik fargeopplevelse på nært hold.
