Etyder

I Etyder bruker Tallerås seg selv som hovedfigur for å undersøke det alternative og det utilgjengelige, smutthullene i det urbane byrommet. Han klatrer opp fasader via gesimser, takrenner og små tilfeldige bygningsdetaljer. Å ta seg til rette i bybildet på denne måten viser en aktiv posisjon, både frekk og frigjørende. Tallerås viser en ikke-funksjonell bruk av omgivelsene, i et bilde henger kunstnerens kropp som en levende skulptur over et gjerde. I et annet klatrer han i en lyktestolpe. Å følge byens flyt og omdirigere denne har sine forløpere i kunsten, en opplagt historisk parallell er 1800-tallets flanør.

Byens logikk omdirigeres og underliggjøres gjennom fysisk truende eller slentrende inntrengen i dens rasjonelle rom. Byens rom kan brytes opp for involvering, og det er i disse mellomrommene han kiler seg inn. Tallerås utforskning av ikke-steder og avstengte områder av byen synliggjør de mange hullene og ubrukte områdene som oppstår i mellomrommene i byarkitekturen.