Bidraget hennes tar utgangspunkt i ornamentikk og gamle samiske ordtak samlet på 1920-tallet av Just Qvigstad, og som har poesi, magi, overtro og en røff folkelighet i uttrykksformen. De handler om vær og mat, kjærlighet, overtro, penger og manerer, oversatt fra gammel språkdrakt til moderne samisk med kyndig hjelp fra Universitetet i Tromsø.
Hennes verk Den som… er plassert på 12 vegger i vandrehallen. Ordtakene er hamret og formet i tinntråd og festet direkte på veggen. Verket forsterker og understreker krummingen og bevegelsen i bygget. Arbeidet er inspirert av samisk tinnbroderi og idégrunnlaget er å ta vare på en språklig del av kulturarven. Tekstene handler i vidforstand om «leveregler» – en funksjon Sametinget som institusjon også bl.a. arbeider med.
