Kunstverket Bissie giebnie består av en glasskule med et bilde inni. Kulen hviler på et fundament av naturstein. Verket er utført i overfangsglass, en teknikk der et eller flere lag glass smeltes over et allerede eksisterende lag. Bildet forestiller en reinsdyrflokk som dels hviler, dels står, og er et eldre foto fra det sørsamiske området. Motivet er umiskjennelig samisk og både tradisjonelt og tidløst. I den sørsamiske kulturen er tilknytningen til rein og reindrift viktige elementer, det samme er tilknytningen til naturen. Effekten av glasset er at naturen vendes opp ned, og at dyrene fremstår både to- og tredimensjonale, som om de er en del av naturen som omgir kunstverket. Tittelen er sørsamisk og kan oversettes med Hellig kjele, som antyder at det finnes hellige steder i naturen. Verket kan gi assosiasjoner til den gamle troen på parallelle verdener, som befinner seg over og under den sansbare. Kuleformen peker mot en syklisk tidsforståelse, at tiden er uten begynnelse eller slutt. Plasseringen ute i terrenget knytter Bissie giebnie til samisk symbolikk og historie. Fundamentet av skifer fra Snåsa er mer enn en fysisk forankring; det er et lokalt materiale som naturen over tid vil sette sitt preg på. Slik vil det bli skapt et inntrykk av at kunstverket alltid har stått der, som vokst opp av jorda.
Tjeahpoe Bissie giebnie lea klaasebåala man sisnie guvvie. Båala lea gællan betniebielesne tjïelke gierkeste. Vierhkie lea gaptjedimmieklaasine dorjesovveme, vuekie gusnie aktem jallh jienebh giertieh klaaseste giertien bijjelen sjalkoe mij joe gååvnese. Guvvie krievviem vuesehte gusnie naakenh lovvesjieh, naaken tjåadtjoeh, jïh lea båarasåbpoe guvvie åarjelsaemien dajveste. Motijve lea tjïelke saemien jïh dovne aerpievuekien mietie jïh tïjjehts. Åarjelsaemien kultuvresne ektiedimmie bovtsese jïh båatsose vihkele, seammalaakan aaj ektiedimmie eatnamasse. Effekte klaaseste lea eatneme gåpmode vååjnoe jïh bovtsh leah dovne guektien- jïh golmendimensjonaale, ov goh leah bielie eatnamistie mij tjeahpoen bïjre. Tihtele daejrehte aejlies sijjieh eatnamisnie gååvnesieh. Vierhkie maahta assosijasjovnh vedtedh don båeries jaahkose parallelle veartenidie, mah leah bijjelen jïh nuelesne dam maam maahta daajedh. Båalahammoe sykliske tïjjegoerkesen vööste tjuvtjede, tïjje ij naan aalkoem jallh galhkuvem utnieh. Sijjie eatnamisnie Bissie giebniem saemien symbolihkese jïh histovrijasse ektede. Betnie sjifferistie Snåseste lea vielie goh fysiske vïedteldimmie; dïhte voenges ïebne maam eatneme tïjje doekoe sæjhta baajnehtidh. Naemhtie sæjhta vååjnedh goh tjeahpoevierhkie iktesth desnie tjåådtjeme, goh jåartan sistie sjïdteme.
