Kunstverket er et portrett av et stort fjellandskap på norsk side av Sápmi. Materialbruken understreker det iboende budskapet i verket, at jorden har begrensede ressurser og at naturen må beskyttes. Motivet skildrer fjellene som hellige steder som menneskene ikke må ødelegge. Giđđadálvi, vårvinteren, tilsvarer månedene etter mørketiden, og refererer til den samiske måten å dele året inn i åtte årstider. På vårvinteren er reinen fremdeles på vinterbeite, og dagene blir lengre. Tittelen antyder dermed at noe forhåpningsfullt og lysere tider venter der fremme, i kontrast til verdenssituasjonen i verkets produksjonsår. Kunstverket er laget på oppdrag for KORO til regjeringskvartalet.
Oapmeváhtuid tekstiillat, gollan seaŋgaliinnit liktejuvvon vilges bupmolstoffii liibmaliinniin, silkešifoŋŋaluvra.
Dáiddadagus govvida stuorra várreeanadaga Norgga beali Sámis. Ávnnasgeavaheapmi deattasta dáiddadahkosa lunddolaš sáttasáni, ahte eatnamis leat ráddjejuvvon veahkkevárit ja ahte luondu ferte gáhttejuvvot. Motiiva govvida váriid bassi báikin, maid olbmot eai galgga billidit. Giđđadálvi lea skápma maŋŋásaš mánotbajit, ja čujuha sámi vuohkái juohkit jagi gávcci jahkodagaide. Giđđadálvvi leat bohccot ain dálveguohtumiin, ja beaivvit leat guhkkumin. Dáiddadahkosa namahus geažida dainna, ahte juoga doaivvalaš ja čuovgadet áiggit vurdet doppe ovdalis, nuppe gežiid go máilmmidilli lea dáiddadahkosa buvttadanjagi.
Dáiddadagus lea ráhkaduvvon KORO diŋgojumi mielde ráđđehusgoartilii.
