Leonard Rickhards malerier inneholder referanser til vår empiriske virkelighet. En naturalistisk fremstilling av dette er imidlertid ikke målet. Maleriene er snarere strukturelle spill, hvor elementer fra virkeligheten inngår som brikker.
Vi ser en tematisk kontinuitet fra de tidligste arbeidene hans fra 1970- tallet frem til i dag: Fabrikker, brakker og rødmalte hus, så vel som interiører og bjørkeskoger, er faste innslag i motivkretsen. I maleriene problematiseres selve maleriet.
Richard arbeider i forlengelsen av en modernistisk malertradisjon ved å betone maleriets flate. Sentralperspektivet forkastes, og i ett og samme billedrom benyttes flere synsvinkler. Arbeidene er ofte utstyrt med kraftige rammer. Det er som om de understreker malerienes autonome verden.
