Plass for lek

– Det som er spesielt spennende med dette prosjektet er at det veldig konkret handler om hvordan vi vil skape framtiden sammen, sier kunstner Kristina Junttila. I august holdt hun på oppdrag fra Nordnorsk Kunstmuseum et sommerkurs for barn i alderen 10 til 13 år. Sammen arbeidet de med forslag til hvordan torget kunne utformes.

I forbindelse med prosjektet NÅ/NOW/Kunst og byrom langs sjøfronten i Tromsø, ønsker Tromsø kommune å undersøke hvordan kunst og hverdagsliv kan brukes for å skape aktivitet i offentlige rom i byen.

– Hva tenker du kunstens rolle er her?
– Slik jeg har sett det så tenker jeg at kunstens rolle her er å komme med ulike, kanskje nye, perspektiv på hva et byrom skal og kan være. Det er både gjennom å stille spørsmål og ved å gjøre konkrete handlinger eller skape form. Kunsten skaper de beste samtalene og nye perspektiv når de tar utgangspunkt i noe som skjer, noe nytt som tar form. Om nye steder skal skapes så spiller alt på lag i et komplekst landskap; historien, menneskene, tingene, handlingene, havet, kjøpesenteret etc. Steder er ikke statiske og jeg tenker at kunsten kan rokke ved etablerte måter å gjøre ting på, bane plass for det ulogiske, poetiske eller menneskelige, vise nye muligheter og skape møteplasser, diskusjoner. På sitt beste kan kunsten få alle til å aktivt være med på å skape stedene slik vi vil ha dem.

Junttila er opptatt av at byrommet skal være et rom hvor det er plass til alle, for alle aldersgrupper, og ikke styres av markedskrefter.

– I Tromsø er det spesielt mangel på steder hvor det kjennes inspirerende for barn å leke, samtidig som voksne også føler seg bekvemme der. Jeg har ikke noe svar på hvordan et slik sted ser ut, men jeg har gjennom å arrangere workshop og vandringer for barn og andre, undersøkt i fellesskap med dem hvilke potensialer ulike steder har. Det har i hovedsak vært performative og sanselige øvelser som setter i gang handling eller får deg til å sanse stedet på nye måter. Tanken bak dette har vært å erfare hva stedet setter i gang – og også sette i gang fantasien for hva som er mulig å gjøre der. Å få barna til å dele sine kroppslige erfaringer av et sted og høre på ideer til hva de synes kan være gøy å gjøre på det aktuelle stedet, en form for medbestemmelse.

Kunstinstallasjonen på Strandtorget vil tilrettelegge for lek og aktivitet, og er et samarbeid mellom Tromsø kommune, Dreis, Kristina Junttila, Collectif Etc., Raumlabor Berlin, KORO og Det franske kulturinstitutt.

KORO har en femårig intensjonsavtale med Tromsø kommune, og kommunen har igangsatt flere stedsutviklingsprosjekter som involverer kunstnere, for å gi rom for denne gruppens innspill i byens utvikling.

– I de prosjektene vi er involverte i, ser vi ofte at myndighetene har en svak rolle som byutvikler. Når det kommer til stykket så er det utbyggerne som legger planene, for deretter å forhandle med kommunen, sier Truls Ramberg i KORO.

Tromsø kommune er nå i full gang med et prosjekt som snur om på denne prosessen. Som et ledd i å finne frem til nye tilnærmingsmåter for byutvikling, og ikke minst vekke engasjement hos innbyggerne, har de introdusert et mellomfaseprosjekt som tester ut ulike grep og gir en direkte erfaring med hva innbyggerne ønsker seg.

Som en begynnelse på denne prosessen ble det høsten 2017 arrangert en todagers eksperiment, byromfestivalen KA NO?, som utforsket hvordan offentlige rom kan brukes. Både kunstverk, installasjoner, performance, omvisninger, bading, opptog, lek, taler og utstillinger var en del av programmet.

Nå arbeides det for at kunst skal bli en del av den offentlige byplanen i Tromsø, og forhåpentlig vil andre kommuner inspireres av dette.

– Og det som er veldig bra med dette prosjektet, er at det både er kunst i offentlige rom – og et byutviklingsprosjekt, sier Truls Ramberg.

Involvert i planene i Tromsø, er studioer som arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og arkitektur; Collectif Etc. og Raumlabor Berlin. Sistnevnte var med og å arrangere fjorårets byromfestival – og førstnevnte representerer Frankrike på årets arkitekturbiennale i Venezia.
– Vi arbeider også med kommunene Trondheim og Bergen, og kobler dem alle sammen i et storbynettverk hvor også NTNU, AHO og UiT Norges arktiske universitet er med, sier Ramberg.

– Vi vil videreføre arbeidet fra forprosjektet Ka no? i forbindelse med områdeplanen for Nordbyen, hvor vi jobbet med kunst og byrom, eksperimentering, midlertidighet og innbyggerinvolvering, forteller prosjektleder og arkitekt Anniken Romuld, i avdeling for Byutvikling i Tromsø kommune.

– I veien videre vil vi prøve ut forskjellige metoder til ulike byrom og prosjekt – det er også det som er spennende med prosessen. Denne gangen inngår prosjektet som del av Sentrumsplanen. Vi jobber nå med å sikre koblingen mellom de ulike plan-nivåene, og også hvordan vi jobber med kunst og kunstnere i prosessen. Dette er nybrottsarbeid, og vi jobber med å finne vei. Prosjektet har medført at vi jobber tverrfaglig internt; at kultur, næring og byutvikling jobber sammen om prosjektet. Dette er viktig. At vi i tillegg samarbeider med KORO og Raumlabor, som begge er erfarne aktører på sine felt, og beveger oss ut i et felt som krysser alle våre ulike fagområder og kompetanser er utrolig spennende. Vi eksperimenterer og utvider feltet byutvikling, som vi kjenner det.

– Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt?
– At det er viktig å ikke ha for mange forventninger. Dette handler om å gjøre ting vi ikke har prøvd ut før, og da gjelder det å være åpen i prosessen, sier Romuld.