Anna Rogstad-statuen på verkstedet utenfor Larvik i februar 2025. Foto: Peter Mydske/Stortinget.
Aktuelt

Endelig en kvinne på sokkel foran Stortinget 

Kvinner er i dag godt representert på Stortinget, men slik har det ikke alltid vært. Selv etter at kvinner fikk stemmerett i Norge for over 100 år siden, er det påfallende få portrettmalerier og portrettskulpturer av kvinnelige skikkelser som preger Stortingets mest prominente plasser. 

Eidsvolls plass foran Stortinget prydes i dag av fem monumentale skulpturer: Norges første heltidspolitiker og tidligere statsminister Johan Sverdrup laget av Stinius Fredriksen (1964), tidligere statsminister Christian Michelsen laget av Per Palle Storm (1980), stortingets første president W.F. Koren Christie laget av Kristian Blystad (1989), stortingspresident C. J. Hambro laget av Kjell Grette Christensen (1994) og den unge kongen Christian Frederik laget av Kristian Blystad (2014). 

Alle de fem monumentene representerer viktige nasjonsbyggere, alle skulpturene er laget av anerkjente skulptører, og alle er de menn.  

Det var på tide! 

Den 11. juni 2025 avdukes en ny monumental skulptur på Eidsvolls plass. Skulpturen er av Anna Rogstad, den første kvinnelige stortingsrepresentanten, og kunstneren er billedhogger Christine Aspelund.  

Stortingspresident Masud Gharahkhani understreker at representasjon og mangfold fortsatt er aktuelt, og at det er på tide å markere banebrytende kvinnelige politikere med kunst på Stortinget. Da stortingsrepresentanten kunngjorde datoen for avdukingen av den nye monumentale skulpturen, fremhevet han Rogstads viktige rolle i utviklingen av det norske folkestyret: 

– Som den første kvinnelige representant på Stortinget, er Rogstad symbolet på utviklingen av folkestyret vårt, og hennes inntreden på Stortinget er en viktig milepæl i historien vår. 

Stortingspresident Masud Gharahkhani
Anna Rogstad i stortingssalen. Norsk Folkemuseum. Foto: Anders Beer Wilse.

En pioner  

Anna Rogstad (1854-1930) var en pioner for kvinne- og menneskerettigheter. Hun kjempet målrettet for allmenn stemmerett, slik at også kvinner skulle få mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen.  

Utfordringen var at stemmerett ved stortingsvalg var en forutsetning for politisk innflytelse, og flertallet på Stortinget var lite villige til å gi kvinner retten til å stemme. Forslaget om kvinnelig stemmerett ble behandlet av Stortinget for første gang i 1890, men ble forkastet. Forslaget ble fremmet flere ganger i årene etter, men ble stemt ned gang på gang.  

Kvinnestemmerettsforeningen, med Rogstad i spissen, innså at de måtte endre strategi. Fremfor å kreve allmenn stemmerett, foreslo de et kompromiss: begrenset stemmerett for kvinner i jobb med egen inntekt. Den gradvise strategien var vellykket, og 14. juni 1907 vedtok Stortinget at kvinner med egen inntekt skulle få stemmerett ved stortingsvalg. Dette var en viktig milepæl i kampen for kvinners rettigheter! 

Rogstad, som på denne tiden arbeidet som lærer og hadde egen inntekt, kunne dermed både stemme og stille til valg. Og det er klart hun stilte til valg. Den 17. mars 1911 møtte Rogstad i Stortinget som Norges første kvinnelige representant. Dette var en stor begivenhet og (nesten) alle mennene i stortingssalen reiste seg for henne da hun kom inn.  

Som stortingsrepresentant og politiker, fortsatte hun kampen for sine hjertesaker. Den 11. juni i 1913 ble allmenn stemmerett endelig vedtatt i Stortinget. Denne gangen inkluderte det alle kvinner, også de uten egen inntekt.   

Det var den norske billedhoggeren Christine Aspelund som har fikk oppdraget med å lage skulpturen som skal hedre Anna Rogstad, Norges første kvinnelige representant på Stortinget. Foto: Niklas Hart.

Kvinne på sokkel

For å hedre Rogstad, har kunstner Christine Aspelund fått i oppdrag å skape et monument med en grad av portrettlikhet. Aspelund har tolket denne historiske personen i en form som oppleves kontemporær, verdig, formsterk og interessant. Portrettskulpturen utføres i den lokale steinen larvikitt som inngår i det geologene kaller Oslofeltet, og produksjonen involverer ingen miljøskadelige prosesser.  

– Det er et stort og ærefullt oppdrag. Og det finnes ingen mer sentral plass i Norge enn Eidsvolls plass, sier Christine Aspelund om oppdraget. 

Aspelund startet arbeidet i 2021, og er nå i sluttfasen av huggingen. Den 11. juni 2025 vil monumentet avdukes på Eidsvolls plass foran Stortinget. 

Detalj fra Anna Rogstad-statuen som viser lovforslaget hun står med. Foto: Peter Mydske/Stortinget.

Om kunstneren 

Christine Aspelund (f. 1966, Nyköping) er billedhugger som bor og arbeider i Oslo. Aspelund er skolert innen klassisk figurativ kunst, men er like interessert i abstraksjoner og konseptuelle uttrykk som i det rent figurative. Aspelund er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Begge institusjonene er nå en del av Kunsthøgskolen i Oslo, der hun også har vært gjestelærer. Aspelund har hatt arbeidsopphold i Berlin, Pietrasanta og Roma. 

Om kunstprosjektet

  • Skulpturen av Anna Rogstad skal opp blant fem statuer av historiske menn laget mellom 1964 og 2014: W.F. Koren Christie, Christian Michelsen, Christian Frederik, Johan Sverdrup og C.J. Hambro
  • KORO bistår Stortinget med det kunstfaglige arbeidet og med planleggingen og gjennomføringen av prosjektet  
  • Den økonomiske rammen for kunstoppdraget er fire millioner kroner
  • Avduking: 11. juni 2025 på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo