Bli med på digital kunstvandring!
Nye Campus Ås har teknisk avanserte bygg, fantastiske uteområder – og en stor samling kunst. Bli med på en digital kunstvandring gjennom universitetsområdet, fra Aud Max til Ås gård.
Campusområdet består av eldre ærverdige bygninger, parker og landlige grøntarealer. Landskapsdraget Uraksen, som strekker seg fra Urbygningen til Nordskogen, har fått en rekke nye kunstverk og innbyr til en kunstvandring i parkanlegget.
De fleste av kunstverkene er montert i forbindelse med bygging og flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. Byggearbeidet og parken sto ferdig i 2021, og 1. september 2021 var det offisiell åpning av det nye veterinærbygget. 21 kunstnere har skapt kunst spesielt til stedet.
– Grunntanken har fra dag én vært å se hele universitetsområdet som en helhet, ikke som ulike institusjoner, men som et felles vi, sier kunstkonsulent Trond Hugo Haugen. Han har ledet arbeidet med kunsten sammen med kunstkonsulent Robert Johansson og prosjektansvarlig Elisabeth Tetens Jahn i KORO.
Den nye kunsten er knyttet til det som allerede finnes av kunst, arkitektur, monumenter og park. Ønsket har vært å bringe mennesket tettere inn i samtalen rundt veterinærfaget og snakke om vår posisjon og plass i naturen. Spørsmål om klima står sentralt i flere av kunstverkene
– Samtidskunsten har i seg å speile oss og den verden vi er del av. Når klimaendringer, bærekraft og vårt forhold til naturen er vår tids største utfordring, blir det naturligvis også en sentral del av samtalen rundt kunsten, sier kunstkonsulent Trond Hugo Haugen.
Kunsten står likevel solid plantet i seg selv og kan leses på flere måter.
– Akkurat som samtalen på en god tur lar heller ikke kunsten seg enkelt oppsummere. Den er sammensatt, og kobler seg på stedet, virksomheten og kunsthistorien med ulik styrke og tilnærming, sier Haugen.
Last ned pdf av det digitale kartet og les Kamilla Freyrs fine tekst om kunsten å kunstvandre. Kamilla Freyr er doktorand i filosofisk estetikk ved Universitetet i Uppsala og universitetslektor ved Institutt for estetiske fag ved OsloMet.
Fotograf Øystein Thorvaldsen har testet kunstvandringen, og tatt bilder underveis. Her vises et knippe av dem. For å se alle verkene i kunstvandringen, gå til det digitale kartet.
Honningdogg, 2020
Kunstner: Marte Johnslien (f. 1977)
Limtre og munnblåst farget glass
I Marte Johnsliens store, skulpturelle takinstallasjon ser vi dråpeformede kolber av farget glass, som likner honningdråper fra bikubelignende former i taket. Kunstverket refererer til norrøn mytologi og fortellingen om verdenstreet Yggdrasil. I sagalitteraturen er det beskrevet at treets honningdogg gir mat til biene, en oppfatning som var vanlig før man skjønte at honningen faktisk ble produsert av biene selv. Honningen kan tolkes som livseliksir fra treet, som alle levende vesener får næring av. Metaforen med at treet renner over av kunnskap og næring, kan også overføres til NMBU som et sted for læring, forskning, utvikling og kunnskap, spesielt for alt som har med miljøvern og dyr å gjøre. Honningdogg gir oss en påminnelse om naturens tilstedeværelse, lik ekte kolonier av insekter som av og til etablerer seg i hus. At biene de senere år er blitt et symbol på de klimautfordringer verden står overfor, er et annet tankevekkende aspekt ved kunstverket.
Glasset er produsert av Hadeland Glassverk.
The Study, 2020
Kunstner: Steinar Haga Kristensen ( f. 1980)
Uthugget larvikitt
En skulptur som forestiller et kyss mellom et menneske og en abstrakt form som kan minne om et menneske, er plassert i skogen ved Ås gård.
Kysset kan tolkes som et hint til vår umettelige søken etter kunnskap og viten og til hvordan vi stadig utforsker det ukjente, abstrakte og det vi ikke helt forstår. Videre kan det også åpne opp for refleksjoner over hvordan vi forvalter dette begjæret. Et kyss kan være en hilsen og ny start, men også et tegn på underkastelse eller svik.
Med sin plassering inngår skulpturen også i kunstvandringen, som fra og med 2020 strekker seg gjennom hele Campus Ås og fram til Carl Nesjars vann- og isskulptur utenfor Aud Max.
Skulpturen er utført i samarbeid med steinhugger Martin Kuhn.
Krukke for Friluft, 2020
Kunstner: Bjørn Mortensen ( f. 1977)
Glasert steingods
I arboretet Nordskogen står en grønnglasert skulptur som nesten går i ett med omgivelsene, og som kan minne om et skogvesen. Mortensen har utformet Krukke for Friluft med tanke på at det daglige publikummet vil være insekter og små dyr som kanskje vil søke tilflukt i den. Skulpturen ligner på en hagepeis, og man kan tenke seg at det er mulig å tilberede mat i den eller bruke den som varmekilde. Busker, gress og planter vil over tid omringe skulpturen og gjøre det menneskeskapte objektet til en del av skogen. Etter hvert vil det kanskje forsvinne helt. Kunstverket kan dermed ses som en evolusjon i revers, plassert i et arboret som er ment å ta vare på noe for ettertiden.
ExSitu, 2020
Kunstner: Anders Smebye (f. 1975)
Ullfilt og stål. Al secco, silikatmaling og kritt på vegg.
Kunstneren har inntatt rommet med et monumentalt veggmaleri og fire hengende skulpturer. Maleriet er utført på stedet, malt rett på tørr vegg med maling vått i vått og konturlinjer av kritt. Skulpturene er laget av farget ullfilt som er limt på og sydd fast i utskårne og håndbøyde stålplater. Formene er basert på hjerneskanninger fra våre fire største rovdyr: ulv, jerv, bjørn og gaupe. Veggmaleriet kartlegger de forhistoriske vannveiene i Ås og omegn.
Tittelen betyr utenfor-sted og refererer til den konserverende prosessen som skal beskytte utrydningstruede arter utenfor deres naturlige habitat. Kunstverket tar for seg tanker om kulturell representasjon, utenforskap og økologisk ubalanse, og danner en forbindelseslinje til Apichaya Wanthiangs malerii Veterinærbygningen. Der hun viser oss en oversvømmelse i hjemlandet Thailand, har Smebye tegnet opp vannveier fra sine hjemtrakter på Ås.
The Party, 2021
Kunstner: Maren Dagny Juell ( f. 1976)
3D-printet plastflasker på stålstenger
The Party er et todelt kunstverk. Det består av en skulptur som er plassert midt i arboretet Nordskogen, og en ti minutter lang video. Skulpturens plastobjekter er ment å likne vanlige drikkeflasker. Selv om beholderne har lokk, kan de ikke åpnes, og de er dessuten tomme. Beholderne er laget av det biologisk nedbrytbare materialet PLA, et plastmateriale som er laget av fornybare kilder, og som komposteres over tid i naturen. Materialet er derfor ikke skadelig for miljøet, i motsetning til vanlig plast. Skulpturen vil dermed langsomt brytes ned og forsvinne.
Verkets andre del er en surrealistisk film som forestiller en gruppe kvinner på et Tupperware-party. Filmen vises periodevis utendørs i egen visningsmodul.
Doxa, 2020
Kunstner: Gunvor Nervold Antonsen (f. 1974)
Eik, bjørk og poppel skåret ut med motorsag
De to skulpturene av eik forestiller en utstrakt venstrehånd som åpent og søkende strekker seg mot himmelen, og en knyttet høyrehånd som mer målrettet og bestemt griper etter noe. Hendene er plassert delvis med ryggen mot hverandre, men likevel henvendt til landskapet og området rundt. Skulpturene er formet av en motorsag og har et rått og direkte uttrykk. I tillegg til de to store hendene er fire mindre hender av bjørk og poppel plassert rundt om i parken. Disse er ment å brytes ned og bli til insekthoteller.
Begrepet ‘doxa’ kommer fra gresk og betyr «antagelse» eller «tro». Det kan romme subjektiv overbevisning som motsetning til sikker viten, og kan forstås som tanker, verdier og vaner som deles av bestemte grupper av mennesker.
Everything Flows, 2020
Kunstner: Apichaya Wanthiang (f. 1987)
Akrylmaling på MDF-plater
Kunstneren inntar rommets tre vegger med et monumentalt maleri. På gulvet står tremøblet The Loop. Det åpne rommet går i dialog med arkitekturen innover i bygningen og med utsikten over parken. Kunstverket er synlig fra utsiden, akkurat som veggmaleriet til Anders Smebye på Veterinærinstituttet, og begge verkene deler de tematiske berøringspunktene vann og økologi. De landskapslignende formene i maleriet er arbeidet frem vått i vått på liggende plater til en organisk og flytende helhet. De to benkene bukter seg gjentakende rundt bordet som ringer i vann.
Bakgrunnen for kunstverket er kunstnerens opplevelse av familiens oversvømte risåkrer i hjemlandet Thailand, en erfaring hun stadig bruker som utgangspunkt i sin kunst. Maleriet er en personlig refleksjon over et alvorlig tema: lokale konsekvenser av klimaendringer og verdenssamfunnets ansvar for og håndtering av naturkatastrofer.
The Loop er laget i samarbeid med arkitekt Cristian Stefanescu.
Løsrivelsen, 2020
Kunstner: Aurora Sander
Formbøyd, sandblåst og lakkert stål
Et bølgende piknikteppe gir inntrykk av å sveve lett over bakken, som om det er i ferd med å bli tatt av vinden. Ved siden av er en melonskive, en banan og et stykke ost på vei til å bli fraktet vekk av flittige, men unaturlig store maur. Hva er det som egentlig skjer her? Kunstnerne har invitert oss inn i en leken scenografi, der vi blir trukket inn i verket som mulige aktører. Skulpturen går i en humoristisk dialog med et annet kunstverk på Campus Ås, nemlig Cooling Bag (Elmgreen & Dragset, 2004), kjølebagen i sprøytelakkert bronse som står for seg selv under et tre på Storplenen foran Tårnbygningen.
Bak navnet Aurora Sander står Ellinor Aurora Aasgaard (f. 1991) og Bror Sander Berg Størseth (f. 1987). Tematisk tar kunstverkene deres utgangspunkt i hverdagslige situasjoner, gjerne med et satirisk og humoristisk blikk på samtiden.
Silent Codes, 2012
Kunstner: Lars Morell (f. 1980)
Bronse
Et stort draperi skjuler noe som er plassert på et bord. Formen kan minne om et dyr, men vi kan ikke være helt sikre, og ved nærmere ettersyn oppdager vi at det ikke er noe under duken. Morell er opptatt av magi, illusjonisme og skyggeformer, og de tvetydige kunstverkene hans er åpne for undring og ulike tolkninger som gir forskjellige svar.
I dette kunstverket har han latt seg inspirere av et illusjonistisk triks som går ut på å dekke til en person, for deretter å få denne til å forsvinne når draperiet fjernes. Tittelen henviser til en ordløs måte å kommunisere på ved hjelp av blikk og øyekontakt. Plassert ved veterinærmiljøene på Campus Ås kan verket også ta opp i seg diagnostikk og forskning på sykdomsmekanismer hos dyr.
The Waste, 2020
Kunstner: Daniel Dewar (f. 1976) og Grégory Gicquel (f. 1975)
Uthugget portugisisk marmor (Rosa Aurora)
The Waste er hugget i rosa marmor, en bergart som var populær i europeiske baderom gjennom 1980-årene. Teknikken kunstnerne har brukt, kalles non finito og betyr «uferdig». Vi ser underkroppen til et menneske som stikker ut ved siden av en vask; resten av kroppen er skjult inne i steinen. Skulpturen er tvetydig i motiv og utførelse.
Verket er plassert mellom Ås kirke og Veterinærbygningen og gir assosiasjoner til liv og dødelighet samt menneskets forfengelighet og avfall. Selv om kunstnerne jobber i et figurativt formspråk og med tradisjonelle teknikker og materialer, kan skulpturene oppfattes som både fremmede og «upassende» i den forstand at noe ikke helt stemmer.
Daniel Dewar og Grégory Gicquel er en engelsk-fransk duo som har jobbet sammen i flere år.
Feeding from the Tree of Knowledge, 2020
Kunstner: Kathrin Schlegel (f. 1977)
Støpt, patinert bronse og betong
Den tyske kunstneren Kathrin Schlegel plukket en bit lav fra det gamle tuntreet på campus – plantet i 1864 som symbol på grunnleggelsen av Landbrukshøgskolen på Ås – og brukte den som
utgangspunkt for skulpturens form. Ved å være en ørliten del av noe som har stått og vokst på stedet i over 150 år, blir skulpturen et symbol på overlevering av gammel kunnskap til det nye campus og inspirerer til videre kunnskapsutvikling.
Lav er også en biologisk indikator på hvordan mennesket behandler naturen og miljøet, og slik står skulpturen i direkte sammenheng med en del av den faglige aktiviteten ved NMBU. Kunstverket rommer i tillegg utallige kulturhistoriske referanser, både til bibelske fortellinger og til norrøn mytologi.
NB: Verket er tatt ned for reparasjon og vedlikehold fra sommeren 2024 til sommeren 2025
Cooling Bag, 2004
Kunstner: Ingar Dragset (f. 1969) og Michael Elmgreen (f. 1961)
Sprøytelakkert bronse
Har noen glemt igjen kjølebagen sin under den store blodbøken? Kunstnerduoen Elmgreen & Dragsets skulptur er ikke det den umiddelbart gir seg ut for å være, men et kunstobjekt i rent metall. I kontrasten mellom det tilsynelatende alminnelige hverdagsobjektet og det ærverdige nyklassisistiske parkanlegget, mellom den industrielle blåturkise plastikkfargen og de vakre naturomgivelsene i grønt og brunt, oppstår det en spenning som kaller på vår nysgjerrighet. Hva gjør den egentlig her?
Skulpturen er en av i alt åtte bronsestøpte objekter, laget av samme standardmodell, som er plassert i offentlige parker og på plasser og torg omkring i verden fra Svolvær til Arizona. Hvilken sammenheng objektene plasseres i, er avgjørende. De får mening gjennom valget av sted og plassering. På Ås inviterer skulpturen oss til å ha piknik på plenen samtidig som den viser til den daglige bruken av kjølebager som fraktes mellom laboratoriene på universitetsområdet.
Helårsfontene, 1970
Kunstner: Carl Nesjar (1920–2015)
Stål
Carl Nesjar var en norsk billedkunstner, særlig kjent for sine mange offentlige arbeider og sitt samarbeid med den spanske kunstneren Pablo Picasso. Nesjars verk var ofte inspirert av kysten, vannet og isen, og hans helårsfontener er et resultat av arbeidet med å la det ytre klimaet innvirke på skulpturens formuttrykk. Den første helårsfontenen ble laget til Landbrukshøgskolen og satt opp utenfor Aud Max i 1971. Skulpturen består av en stålkonstruksjon som endrer seg med årstidene. Om sommeren får vann og lyset formene til å bevege seg, om vinteren blir den kledd med istapper og krystaller. Elektrisk lys og gassflammer får den til å glitre innvendig. Liknende helårsfontener står oppført i Lake Placid i USA og utenfor Moss rådhus.
Nesjar utførte flere arbeider i naturbetong, blant annet de to monumentale sandblåste murarbeidene «Fiskerne» og «Måken» i Y-blokka i regjeringskvartalet i Oslo (1956–1971, revet i 2020), etter tegninger av Picasso. Nesjar samarbeidet også tett med flere norske kunstnere, som Inger Sitter og Odd Tandberg.
Fontenen ble utført for midler fra Bøndernes Bank og tilhører NMBU.
Foto: Håkon Sparre NLH
Vil du se flere kunstverk? Last det digitale kartet eller ta turen til Ås.