1 av 2 deler. De blanke stripene i speilpolert stål som drar deg fremover i rommet kan gi gjenskinn av det som befinner seg på den andre siden. Verket ignorerer ikke de eventuelt forstyrrende elementene, men gjengir virkeligheten med en egen vri. Og ved å betrakte seg selv i stålet får verket i tillegg en slags funksjon som speil. Men «Samtidig, i et parallelt univers» er mer enn gjenspeiling, og roen som materialbruken og installasjon får frem er merkbar. Spillet mellom det blanke og det matte, det rue og det fine, er et interessant materialvalg som innbyr til berøring. Kunstneren har plassert de blanke stripene i forskjellige lengder og høyder, også over der hvor veggen har en brytning. At veggen ikke er rett styrker både installasjonen og rommet, det bryter opp korridorfølelsen og gjør de tunge materialene mer levende.
