Verket gir assosiasjoner til en levende organisme med gjennomsiktige celler som er i stadig endring. Det peker mot kroppens bestanddeler og mot den forskningen som foregår i laboratorier. Snittflatene speiler rommet på en kameleonaktig måte som forsterker byggets arkitektur og suger opp i seg lyset fra omgivelsene. På den måten løser verket seg nesten opp og fremstår som en lett og luftig organisme, til tross for sin store størrelse. Det peker mot genforskning, celleforskning og proteser, og hvordan vitenskapen som utforsker og bearbeider menneskekroppen er med på å skape nye hybride former og forlengelser av menneskekroppen. Dette forsterkes av en estetikk som benytter materialer og former som kan få en til å tenke på science fiction-filmer og den typen fremtidsvisjoner som er koblet til biomedisinsk forskning. Verket kan fremstå både som en forstørret celle eller som en slags urform eller opprinnelig organisme.
