Ved den ene inngangen sitter to identiske barn ikledd lue, votter og støvler ved siden av hverandre på en benk. Etter størrelsen på barna å dømme er de rundt 3–5 år gamle. Mens klærne er detaljrike, med knapper, folder og tydelig tekstur, er ansiktene mer utflytende, uten øyne, munn eller ansiktstrekk. Det er lett å forestille seg at de sitter i dyp kontemplasjon. Ansiktets formløshet kan peke på en tilstand av åpenhet og et mentalt landskap som foreløpig er uformet. På den andre siden av bygget, utenfor Rotunden, befinner det seg fem barn plassert i en ring som gjentar byggets form. Disse barna er også kledd i vinterklær, og fire av dem er identiske og sitter på huk vendt inn mot sirkelen. Det femte barnet sitter på baken og er til dels rettet ut av gruppen. Dette barnet ser også ut til å være noe yngre enn de andre. Barna er frosset i en form for lekende aktivitet, noe som kan peke på både det sosiale og det lærende aspektet ved leken. Barna kan tenkes å være studieobjekter for forskningen som foregår i bygget, men det kan også tenkes at de selv bedriver et studium og at de er metaforer for universitetsstudentene som bruker bygget.