Domus Juridica ligger på Tullinløkka i Oslo, kun et steinkast fra de gamle universitetsbygningene og Universitetets aula. Nybygget samler nesten hele det juridiske fagmiljøet ved UiO under ett tak.

Kuratorene Elisabeth Byre og Harald Fenn har valgt kunstnere med svært ulike tilnærminger, både konseptuelt, i materialbruk og i form. Historiske sammenhenger, juridiske prinsipper og mulighet for lovendringer er temaer som belyses. Et overordnet ønske for kunstprosjektene har vært å inkludere arbeider som både går i dialog med byggets arkitektur og stedets funksjon – som ramme for utdannelsen av morgendagens jurister og kriminologer.

Tiril Hasselknippe, Marianne Heier, Lotte Konow Lund og Steinar Haga Kristensen har utarbeidet hvert sitt kunstprosjekt, og verkene belyser ulike sider av kompleksiteten i det juridiske feltet, og inviterer samtidig til nysgjerrighet, åpenhet og ettertanke.

Steinar Haga Kristensens (f. 1980) har laget veggmaleriet Et samfunnsornament. Kunstverket er utført i fresco, som er en tidkrevende teknikk der pigmentene preges inn i murveggen. Teknikken har en sterk posisjon i kunsthistorien og går helt tilbake til oldtidens Egypt. I Oslo finner vi fresco brukt i offentlige utsmykkinger blant annet i Rådhuset og på Universitetsbiblioteket, og Haga Kristensens monumentale verk henter inspirasjon fra denne tradisjonen.

Lotte Konow Lund (f. 1967) sitt kunstverk Rettstegning er utført i svart granitt og er plassert i gulvet i kantineområdet, delvis skjult av bord og stoler. Verket iscenesetter interiøret i lagmannsretten i fullskalaformat ved at utskårete former er nedfelt i gulvet. De som er i kantinen, befinner seg dermed på ulike sider i en rettsal og i rettssystemet. I gangpassasjen utenfor er det også nedfelt tre granittformer som illustrerer tilhørerbenker. Slik trekkes verket ut i gatebildet og skaper en forbindelseslinje til omverdenen.

Tiril Hasselknippe (f. 1984) har laget den skulpturelle installasjon Queens of the Tear Duct som er satt sammen av syv store gjennomsiktige former støpt i epoxy og glassfiber. Den lyseblå fargen i formene gir assosiasjoner til vann, og kunstneren ser dem i forlengelse av antikkens akvedukter, vannsystemet som ble en av sivilisasjonens avgjørende oppfinnelser.

Marianne Heier (f. 1969) har laget kunstprosjektet ACT, som består av en rettsprosess, en sokkel i larvikittstein, en tale og en plakat. På sokkelen ligger det en skinninnbundet praktbok bestående av sakspapirer fra rettsprosessen. Omfanget av boken har økt i takt med sakens varighet. Saken omhandler en gruppe statsløse kurdiske flyktninger med bakgrunn fra Iran, som etter norsk lovpraksis ikke får oppholdstillatelse i Norge. NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) fører rettssaken på deres vegne. Heier har stilt sitt kunstbudsjett til rådighet for arbeidet med denne saken, som ikke er endelig avgjort.

I tillegg til de fire nyproduserte verkene, er bygget blitt tilført en større versjon av Lars Ø Rambergs fotografi Palast des Zweifels, som i sin tid ble kjøpt inn til Juridisk læringssenter i Domus Nova.

Redaksjon: Elisabeth Byre, Ann-Lisbeth Hemmingsen, Åsne Hjukse, Elisabeth Tetens Jahn, Ulla Uberg