Hundefiguren er en kopi av et tidligere verk av Næss, en bemalt porselenshund fra 1990 som nå er i Nasjonalmuseets eie. Den vekker i sin nye ham fremdeles minner om interiørkitschens prangende stuehunder.Den tidligere kitschgjenstanden er «forvillet» gjennom forflyttingen fra museum til fengsel, fra innendørs til utendørs, men den fremstår fremdeles som ufri, bak fengselets høye murer. Med sitt lengtende blikk kan hunden forstås som en metafor for fengselstilværelsen og frihetstapet dette innebærer. Som kunstneren selv sier, kan hunden sees «som en protagonist i et romantisk drama om søken mot det sublime, det overskuende [ … ] mot det fri, og ukjente.»
I offentlig sammenheng finnes det sterke tradisjoner for dyreskulpturer, det være seg fra Dyre Vaa og Skule Vaksvik til alle mulige dekorative figurer til salgs ved hagesentre. I Norge sier vi at «hunden er menneskets beste venn», og at hunden er et dyr vi alle har et forhold til og lett identifiserer oss med.
