• Kunstnerisk utsmykning av sentrale offentlige bygg inngikk som en viktig del av bestrebelsene på å etablere en norsk, nasjonal identitet under nasjonsbyggingen på 1800- og 1900-tallet.
  
• På 1950- og 60-tallet etablerte staten de første finansieringsordningene for utsmykning av statlige, fylkeskommunale og kommunale bygg, først i Kirke- og undervisningsdepartementet, så i Norsk kulturråd. Dette var en del av «kunstspredningens kulturpolitikk» som også omfattet etablering av Riksgalleriet, Norsk bygdekino, Riksteateret og Rikskonsertene.
  
• Fra 1930-tallet og utover arbeidet kunstnernes organisasjoner og andre aktører innenfor kunst og arkitektur for at det skulle settes av en prosentsats av byggebudsjettet for statlige bygg til utsmykningsformål. Slike ordninger ble etablert i bl.a. USA i 1934 og i Sverige i 1937. Etter Kunstneraksjonen 1974 kulminerte kunstnernes bestrebelser i opprettelsen av en rekke kunst- og kunstnerpolitiske ordninger. Etableringen av Utsmykkingsfondet må sees i denne sammenheng.

Fra opprettelsen av Utsmykkingsfondet i 1976 gikk det imidlertid 20 år før kravet om å opprette en «prosent for kunst»-ordning for statlige bygg ble en realitet. Dette skjedde gjennom etableringen av kunstordningen for statlige nybygg i 1997. Ordningen gjelder fortsatt og innebærer at det settes av fra 0 til 1,5 % av byggesummen til kunst, avhengig av byggets offentlige betydning. I ettertid har den gjennomsnittlige avsetningen vært på omlag 0,75 %. Kunstordningen for leiebygg og eldre statsbygg (LES) ble etablert for å sikre kunst også i eldre bygninger og i leiebygg som statens institusjoner og etater holdt til i.

Rundt årtusenskiftet overtok KORO ansvaret også for Kulturrådets ordning for kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg. Denne ble i sin tur delt i to, i kunstordningene KOM og URO. Mens KOM i hovedsak finansierte kunst i lokale og regionale bygg, var URO rettet inn mot alle andre typer offentligheter og en kritisk og mer eksperimentelt rettet kunstproduksjon. Kunstnerne kunne for første gang selv søke tilskudd til egne prosjekter fra KORO. Dette bidro til en viktig fornying av verkforståelsen og arbeidsmåtene innenfor kunst i offentlige rom generelt, i tråd med impulser og utviklingstrekk i det internasjonale kunstfeltet.

Utsmykkingsfondet skiftet navn til Kunst i offentlig rom – KORO i 2006. Navneskiftet må forstås som en reaksjon fra kunstmiljøenes side på at utsmykning i stigende grad ble assosiert med mer eller mindre servil dekorering av bygg. Kunstfeltets aktører, i Norge og internasjonalt, ønsket at de offentlige rommene skulle forstås som steder for en kunst som ga plass for aktive, reflekterende og kritiske ytringer. Kunsten til de offentlige rommene ga, ifølge en slik tankegang, mer direkte og mer forpliktende møter publikum. Mange mente at fellesrommene var en alternativ og foretrukket kunstarena som ga andre ytrings- og utfoldelsesmuligheter enn det museene og galleriene kunne by på.