Ann Rasmussens tekstilverk Mot lyset (1993) danner bakteppet for promoplakaten til NRKs nye serie om Gro Harlem Brundtland, Makta. Verket ble opprinnelig laget til Kristiansand sykepleierskole på oppdrag fra KORO. Foto: Erika Hebbert/Motlys/NRK.
Aktuelt

Kunst i kulissene

Verk fra KOROs kunstsamling spiller en sentral rolle i Makta, høstens store seriesatsing på NRK.

Søndag 29. oktober har Makta premiere på NRK, dramaserien som skildrer Gro Harlem Brundtlands vei fra ung lege til Norges første kvinnelige statsminister. På promoplakaten, bak Kathrine Thorborg Johansen i rollen som landsmoderen, henger tekstilverket Mot lyset (1993), laget av Ann Rasmussen på oppdrag fra KORO.

– Da vi skulle lage statsministerens kontor kunne vi ikke lete på loppemarked slik vi ofte gjør, vi måtte opp et nivå. Teppet er et nydelig verk, som henger på statsministerens møterom. Det er mange scener herfra, så det kommer til å få mye oppmerksomhet, sier Christine Bozenski, rekvisitør for Makta.

Sammen med produksjonsdesigner Sunniva Rostad har hun besøkt KOROs kunstlager for å velge ut verk fra samlingen til filmingen av TV-serien, som går over 12 timelange episoder.

I tillegg til Rasmussens tekstilverk er også arbeider fra Ebba Bring, Sivert Donali, Ole Jakob Ihlebæk, Terje Roalkvam, Solveig Lohne, Kjell Torriset og Astrid Wittersø utlånt. Ikke alle vises på skjermen, men de spiller likevel en viktig rolle i produksjonen, forklarer Bozenski.

– Det er viktig at vi lager en atmosfære som oppleves troverdig, det er med på å sette stemningen for skuespillerne.

Ole Jakob Ihlebæks oljemaleri Uten tittel (1978), opprinnelig laget til Fredrikstad trafikkstasjon for KORO, er utlånt i forbindelse med Makta. TV-serien er produsert av Motlys, regissert av Yngvild Flikke og skrevet av Johan Fasting, Silje Storstein og Kristin Grue. Foto fra filmsettet: Christine Bozenski.

En ny kontekst

Det er knyttet store forventninger til serien, som allerede har vunnet pris for beste serie og beste musikk i den internasjonale TV-seriefestivalen Canneseries. Makta er også nominert til beste TV-fiksjon i radio- og fjernsynsfestivalen Prix Europa, som avgjøres under prisutdelingen i Berlin 27. oktober.

– At teppet mitt er med på å danne opplevelsen som rekvisitøren og regissøren ønsker å gi, det gjør meg veldig stolt. Kunsten er barna mine, og dette barnet er nå en voksen type som har vært i Cannes. Der har aldri jeg vært!, sier kunstner Ann Rasmussen.

Det vevde verket hennes ble opprinnelig laget til Kristiansand sykepleierskole, men kler også den politiske tematikken og dramatikken som serien tar for seg, synes kunstneren.

– Det er et dynamisk teppe med diagonaler på kryss og tvers, det er en kraft der som underbygger den nye konteksten. Verket heter Mot lyset fordi det bare var en glipe med lys fra døren i rommet jeg laget det til. Når jeg nå får høre at produksjonsselskapet som har laget serien heter Motlys … Skjønner du, dette er veldig gøy!

I TV-serien har Ann Rasmussens tekstilverk fått plass på statsministerens møterom. Bildet til venstre er fra filmsettet, mens bildet til høyre viser endelig resultat. Foto: Christine Bozensk (t.v.) og Erika Hebbert/Motlys/NRK.

– Veldig positivt

KOROs kunstlager består av 250 kvadratmeter viet lager og verksted for konservering.

– Kunstverk kommer inn på lageret av ulike årsaker. Det kan være statlige bygg som skal rives, bygg som selges, eller en offentlig etat som flytter inn i et mindre bygg hvor det ikke lenger er plass til kunsten, sier Fredrik Qvale, konservator NKF-N i KORO.

Men kunsten hører ikke hjemme her, understreker han.

– Vi produserer kunst for at den skal vises offentlig, det er vårt samfunnsoppdrag. Dette er første gangen vi har fått en henvendelse fra film og TV, og det synes vi er veldig positivt. Det er en anledning til å få vist frem kunsten vi har på lager.

I løpet av sin snart 30 år lange karriere har Bozenski jobbet på produksjoner som Lykkeland, Halvbroren og flere av NRKs julekalendere. Det er likevel første gangen hun samarbeider med KORO – men ikke den siste, bedyrer hun.

– KOROs kunstlager føltes som å komme til et skattekammer, vi fikk tilgang til ordentlig norsk kunst. I tillegg var også alt av rettigheter og papirarbeid i orden, det er viktig for oss. Jeg kommer til å ringe mer til Fredrik, avslutter Bozenski.

Slik blir kunsten i det nye regjeringskvartalet.