Anna Rogstad var en pionér. Hun kjempet for kvinners stemmerett, og hun banet vei for kvinner som kom etter henne i politikken. Nå skal det det lages en skulptur som skal hedre henne på den viktigste plassen for politiske markeringer i Norge, Eidsvolls plass. Foto: Anders Wilse, Nasjonalbiblioteket.
Aktuelt

Disse kunstnerne går videre

51 kunstnere ønsket å utforme en skulptur av Anna Rogstad, Norges første kvinnelige representant på Stortinget. Seks kunstnerne er nå invitert til en lukket konkurranse om oppdraget.   

I forbindelse med at Stortinget i år markerer 100 år med fast kvinnelig representasjon, skal det lages en skulptur som hedrer Anna Rogstad på Eidsvolls plass, den viktigste plassen for politiske markeringer i Norge. KORO bistår Stortinget i arbeidet med å planlegge og gjennomføre prosjektet.     

Av de 51 norske og internasjonale kunstnerne som meldte sin interesse for oppdraget gjennom en Open Call i februar, var 36 kvinner og 15 menn.  Nå er fem kvinner og én mann plukket ut til å delta i en lukket konkurranse. Disse er: Christine Aspelund, Kjersti Wexelsen Goksøyr, Lina Viste Grønli, Håkon Anton Fagerås, Anne-Karin Furunes og Kirsten Kokkin.     

Seniorkurator Trude Schjelderup Iversen i KORO er kunstfaglig rådgiver for juryen som har plukket ut de seks kunstnerne.  
 – Det har vært en interessant diskusjon i juryen om hva et hedringsmonument kan være i dag, i en tid hvor diskusjonen om slike monumenters funksjon og legitimitet vies stor interesse. De valgte kunstnerne har på hver sin måte en skulpturpraksis som vi har tro på vil løse dette oppdraget på en interessant måte, sier Schjelderup Iversen.  

   Hvilke forventninger har du til konkurransebidragene?    

– Jeg er spent på hvordan de utvalgte kunstnerne vil tenke rundt korrigering på Eidsvolls plass. Denne skulpturen skal opp blant fem statuer av historiske menn laget mellom 1964 og 2014. Det nye verket vil dermed bli lest i denne sammenhengen. De kunstneren som er valgt representerer et interessant spenn i dagens diskusjon om hvordan et hedringsmonument kan se ut i dag, sier Schjelderup Iversen.    

Juryen er oppnevnt av Stortinget og er prosjektets beslutningsorgan. Juryen ledes av stortingspresident Tone W. Trøen. Seniorkurator Trude Schjelderup Iversen er kunstfaglig rådgiver og skal levere en innstilling til juryen om hvilken kunstner som skal velges til oppdraget.  

Hvorfor skal vi hedre Anna Rogstad i dag?

– Anna Rogstads pionergjerning er svært viktig for demokratiseringen av politikken og av Norge. Hun møtte motstand og stanget nok i mange barrierer da hun entret Stortinget som første kvinne, men hun banet vei for store og varige endringer. Nå gir vi henne den plassen hun fortjener utenfor Stortinget, sier stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen.

Den økonomiske rammen for utførelsen og gjennomføringen av kunstoppdraget er fire millioner kroner.    

Disse kunstnerne inviteres til lukket konkurranse:

Anne-Karin Furunes. Verket Back to Light ble vist under Veneziabiennalen i 2017. Arbeidet er basert på eldre foto fra mentalsykehuset San Servolo i Venezia. Fotografiene er perforert på metallplater. Til høyre portrett av kunstneren selv. Foto: Calle Eriksson og Valerie Bennett.

Anne-Karin Furunes (f. 1961, Ørlandet) bor og jobber i Stjørdal og har et engasjement som professor ved Kunstakademiet i Trondheim, NTNU. Hun er representert med malerier og offentlige verk nasjonalt og internasjonalt, blant annet ved Kiasma Museum of Contemporary Art i Helsingfors, Museum of Arts and Design i New York og Nasjonalmuseet for samtidskunst i Oslo. Siden 1992 har Furunes utviklet en signaturteknikk for perforering av lerret eller metall. I sin kunstneriske praksis fokuserer Furunes gjerne på glemte historier og mennesker, og transformerer fotografiene hun finner i arkiver til store fysiske verk. Furunes er utdannet kunstner og arkitekt fra Kunstakademiet i Oslo og i NTNU Trondheim.  

– Jeg finner denne oppgaven spesielt interessant fordi skulpturen vil være med på å belyse deler av historien som ikke har fått sin plass i byrommet eller den rådende historiefortellingen.

Anne-Karin Furunes
Christine Asplund. Bronseskulpturen Lying low/male nude (2012) er plassert utenfor OsloMet. Til høyre, kunstneren selv – i døråpningen til sitt atelier på Tøyen. Foto: Trond A. Isaksen og Skjalg Bøhmer Vold.

Christine Aspelund (f. 1966, Nyköping) er billedhugger som bor og arbeider i Oslo. Aspelund er skolert innen klassisk figurativ kunst, men er like interessert i abstraksjoner og konseptuelle uttrykk som i det rent figigurative. Arbeidene hennes er preget av stor kunnskap om og oppmerksomhet rettet mot håndverket. Skulpturene tar utgangspunkt
i kroppslige volum som blir formidlet gjennom finstemte nyanser. Aspelund er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Begge institusjonene er nå en del av Kunsthøgskolen i Oslo, der hun også har vært gjestelærer. Aspelund har hatt arbeidsopphold i Berlin, Pietrasanta og Roma.

– Portrettskulpturen står i spenningsforholdet mellom historisk arv og det fundamentalt nødvendige av å kommunisere i samtiden. Det er med ærefrykt jeg nærmer meg denne oppgaven.

Christine Aspelund
Håkon Anton Fagerås. Leirskulptur av Polarkokken Adolf Henrik Lindstrøm (2017) før bronsestøping. Skulpturen står på Lindstrømplassen i Hammerfest. Til høyre, kunstneren i arbeid med marmorskulpturen Enda en pute (2020). Foto: Francesco Martinelli.

Håkon Anton Fagerås (f. 1975, Bø i Telemark) er billedhugger og bosatt i Oslo og i Pietrasanta, Italia. Han er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi og har gått i lære hos steinhugger Marco Giannoni i Italia. Fagerås har utført mange utsmykkinger og minnesmerker. I 2011 ble hans monument over Roald Amundsen avduket på Bygdøy. Av andre offentlige arbeider kan nevnes monumentet over Joachim Rønneberg i Ålesund, fredsmonumentet i Narvik og utsmykninger for Kirkenes sykehus, St. Olavs hospital i Trondheim og Ibsenmuseet i Oslo. Hans siste bestillingsarbeid var en sirkulasjonsmynt for Norges Bank. Fagerås har hatt separatutstillinger ved blant annet Kunstnerforbundet, Nordnorsk Kunstmuseum og Vigelandmuseet.  

  – Jeg har laget byster og minnesmerker av mange historiske skikkelser, nesten alle menn. Nå er motivasjonen stor for å rette litt opp i ubalansen

Håkon Anton Fagerås
Lina Viste Grønli. Til venstre, kunstneren i sitt atelier. Til høyre, skulpturen The Peace Clock fra 2015 som befinner seg på Trygve Lie Plaza på Manhattan i New York. Kunstverket feirer Trygve Lies liv og arv og forbinder hans ambisjon om fred med FNs pågående arbeid. Den abstrakte kinetiske skulpturen fungerer som en klokke hvis hender inntar stillingen til fredstegnet to ganger om dagen. Foto: Ryan Rahman.

Lina Viste Grønli (f. 1976, Bergen) Oppvokst i Stavanger, utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og bor og arbeider i Oslo og i Somerville, Massachusetts. Grønli jobber med skulpturelle problemstillinger, språk og tingliggjøring. Hun har stilt ut på SculptureCenter, New York, MIT List Visual Arts Center, Cambridge, Massachusetts, Henie Onstad Kunstsenter, Bærum, Stavanger Kunsthall, Wiels Contemporary Art Centre, Brussel og Kunsthalle Wien. Hun er ansvarlig for utsmykninger av blant andre FNs første generalsekretær Trygve Lie på Trygve Lie Plaza i New York og Kim Friele på Vågsallmenningen i Bergen.

 – Dette er den tyngste og letteste oppgaven jeg har gitt meg ut på. Det er 47 synonymer for ordet ‘betimelig’, og jeg får lyst til å bruke alle. Jeg kan nesten ikke vente.

Lina Viste Grønli
Kirsten Kokkin. Til venstre: Kunstneren i arbeid med skulpturen The Triangle (1985) i Colorado. Et av hennes mest kjente verk her hjemme, er skulpturen av Dronning Sonja i turutstyr, som står i Slottsparken. Foto: Liv Osmundsen, Det kongelige hoff.

Kirsten Kokkin (f. 1951, Oslo), bor og arbeider på Ekely i Oslo og Loveland Colorado, USA. Kokkin er en norsk skulptør som er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og Statens kunstakademi og ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm. Kokkin har jobbet mye internasjonalt, i både Australia, Sverige, Italia og USA. Hun har utført 97 offentlige monumenter, og kunstverkene hennes er plassert over hele verden, men hovedsakelig i Norge og USA.

– Som kunstner har det alltid vært naturlig for meg å lage portretter av kvinner som jeg på en eller annen måte ønsker å identifisere meg med.

Kirsten Kokkin
Kjersti Wexelsen Goksøyr. S. Undset – Styrke (1991), statuen av Sigrid Undset står i Stensparken i Oslo. Under portrettet av kunstneren, skulpturen Og derfor gråter hun (2012). Foto: Atle Johansen og Kim Müller.

Kjersti Wexelsen Goksøyr (f. 1945, Oslo), bor og arbeider i Nittedal. Hun har i mange år arbeidet innenfor en klassisk modernistisk tradisjon og er kjent for sine stiliserte og uttrykksfulle menneskeskikkelser og hoder i stein. Goksøyrs skulpturer har generelt en religiøs og filosofisk dimensjon, der hun særlig kretser rundt overgangsprosesser, det livgivende og spirende i tilværelsen. Goksøyr er utdannet ved Statens håndverks-og kunstindustriskole og Statens kunstakademi.  

Dette er juryen:

  • Tone W. Trøen, Stortinget (leder)   
  • Eva Kristin Hansen, Stortinget 
  • Olemic Thommessen, Stortinget
  • Vibeke Waallann Hansen, Nasjonalmuseet 
  • Silja Leifsdottir, oppnevnt av KORO

Fakta om kunstprosjektet:  

  • Skulpturen av Anna Rogstad skal opp blant fem statuer av historiske menn laget mellom 1964 og 2014: W.F. Koren Christie, Christian Michelsen, Christian Frederik, Johan Sverdrup og C.J. Hambro. 
  • Den økonomiske rammen for kunstoppdraget er fire millioner kroner. 
  • Deltagelse i konkurransen honoreres med 50 000 kroner. 
  • Vinneren av konkurransen annonseres medio september 2021.    
  • Skulpturen avdukes 8. mars 2023.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Hold deg oppdatert på kunst i offentlig rom! Vi sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste nyhetene fra KORO, informasjon om åpninger og arrangement, seminarer og ledige oppdrag.

*Påkrevde felt.

Hva vil du motta informasjon om?