Kunstvandring på UiT, Norges arktiske universitet

KORO har gjennomført mange kunstprosjekt på Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet opp gjennom årene. I denne guiden har vi valgt ut verk i bygg som er tilgjengelige for alle og gir en interessant vandring rundt på universitetsområdet.

I denne kunstvandringen har vi valgt ut verk som til sammen tilbyr en liten rundtur på universitetsområdet, og som gir innblikk i ulike kunstuttrykk. På hver plass kan du klikke deg inn på det interaktive kartet og lese mer om de ulike verkene. Noe av kunsten har du kanskje allerede passert, en gang eller hver dag, uten å tenke så mye over det. I denne kunstvandringen kan du velge å la kunsten snakke for seg selv, trykke på kartet og lese en kort tekst om verket – eller du kan tenke over spørsmålene som stilles i teksten og diskutere dem med noen, kanskje en som står og ser på verket samtidig som deg.

KORO er ansvarlig for kunstprosjekter rundt om i hele Norge. Følg oss på Instagram og Facebook for å få smakebiter fra og nyheter om de ulike kunstverkene.

Yngvild Fagerheim

Vår ære og Vår makt, Yngvild Fagerheim. Foto: KORO

Porselensrelieffene, keramikkrukkene og de dekorerte flisene i sentralhallen er skapt av kunstner Yngvild Fagerheim (f. 1942). Fagerheim har også lagt det geometriske mønsteret av skifer- og keramiske fliser på golvet i sentralhallen. Kunsten er integrert i interiøret i samarbeid med arkitektene.

Porselensrelieffene har tittelen Vår ære og Vår makt. Formuleringen er hentet fra diktet Norsk sjømandssang av Bjørnstjerne Bjørnson og er også tittel på et skuespill av Nordahl Grieg. Bjørnson hyllet den norske sjømannen, men Fagerheims porselensarbeid har en brodd som ligner nærmere det kritiske perspektivet i Griegs skuespill. Les mer.
Adresse: Sentralhallen, Hansine Hansens veg 36.

Hva synes du keramikkrukkene og bruken av fliser i interiøret gjør med atmosfæren i rommet?
Hvordan formidler motivene samfunnskritikk?

Willibald Storn

Malerier av Willibald Storn i Vandrehallen. Foto: KORO

Willibald Storn (f. 1936) var en av grunnleggerne av kunstnerkollektivet GRAS-gruppa, som i årene rundt 1970 skapte en ny, politisk kunst inspirert av amerikansk pop-kunst. Medlemmene var politiske aktivister på venstresida og forandret arbeidet for kunstnernes vilkår i kunstnerorganisasjonene. Storns kunst har et fabulerende, energisk uttrykk hvor vold og angst møter drøm og erotikk. Han har blitt kalt både opprører og rabulist. «Bildene er store, fargeglade og svært litterære i sitt innhold», har Storn selv uttalt. Les mer.
Adresse: Vandrehallen (Stornhallen), Hansine Hansens veg 36.

Hvilke historier kan du se i bildene?

Iver Jåks

Skulpturer av Iver Jåks. Foto: KORO

Iver Jåks (1932–2007) blir regnet som en foregangsmann i samisk kunst fordi han integrerte samisk kunsthåndverk i mange ulike kunstuttrykk. Han laget skulpturer i tre, horn, bein og skinn, men jobbet også med metall, tekstil, tegning, grafikk og akvareller. Teorifagbyggets Jåks-samling er den nest største i Norge med sine cirka sytti kunstverk er. Den største samlingen finnes ved De Samiske samlinger i Karasjok. Jåks småskulpturer gir assosiasjoner til tradisjonell, samisk kultur, men først og fremst gjennom materialbruken. Man kan sjelden identifisere kjente bruksgjenstander. Les mer.
Adresse: Solhallen, Hansine Hansens veg 36.

Hvordan synes du at Jåks arbeider sier noe om samisk kultur?
Størrelsen og måten de ulike gjenstandene er plassert sammen på, preger hvordan vi ser dem. De kan gi assosiasjoner til lek – eller kanskje til arkeologiske funn. Hva synes du?

Britta Marakatt-Labba

Historja, Britta Marakatt-Labba. Foto: KORO

Britta Marakatt-Labba (f. 1951 i Sverige) regnes som en av de fremste samiske kunstnerne. I bildene sine skaper hun verdener i miniatyr med nål og tråd. De kan vise både scener fra hverdagen og politiske refleksjoner. Hun har også løftet fram konflikter mellom urfolket og det norske samfunnet i spørsmål om ressursutnyttelse. Hennes 24 meter lange, broderte frise Historja viser motiver hentet fra samisk mytologi og historie og gir en personlig tolkning av historier som har blitt fortalt i generasjoner. Hennes broderi visualiserer kollektive, sjelelige erindringer i det samiske folket. Den broderte frisen er todelt og begynner eller slutter i begge ender, alt etter hvordan man tolker den. Se flere bilder her.
Adresse: Solhallen, Hansine Hansens veg 36.

Kan du se et hendelsesforløp i motivene?
Hvordan tolker du fargebruken og de store gule formene?

Guttorm Guttormsgaard

Labyrinten, Guttorm Guttormsgaard. Foto: Jaro Hollan

Guttorm Guttormsgaard (f. 1938) har vært viktig figur i norsk kulturliv i en mannsalder, blant annet som grafiker, tegner og skaper av offentlige kunstverk. Labyrinten er et av hans mest markante verk. Det er skapt i samarbeid med landskapsarkitekt Bjarne Peter Aasen (f. 1933). Den samiske kunstneren Annelise Josefsen (f. 1949) har hogd ut to store steiner som «voktere» av labyrinten. Det tok tre år å ferdigstille verket, som er laget av ulike slag naturstein fra Nord-Norge. Labyrinten er inspirert av gammel, samisk kultur. Det anslås at labyrinter allerede på 1300-tallet ble bygd som magisk vern mot trusler utenfra. I midten av den 620 meter lange labyrinten ligger en varm kilde. Vannet holder alltid 37 grader, noe som skaper frostrøyk om vinteren og en følelse av sørligere strøk om sommeren. I bunnen ligger en metallplate hvor en modell av stjernene på nordhimmelen er stanset ut. Ved hjelp av belysning fra undersiden ser det i mørket ut som at kilden speiler heile stjernehimmelen. Les mer.
Adresse: Universitetsplassen, Hansine Hansens veg 18.

Tror du at tanken om beskyttelse er knyttet til labyrintens plassering ved universitetet?

Videointervju hvor Guttorm Guttormsgaard forteller om arbeidet med Labyrinten.

Lutz-Rainer Müller og Stian Ådlandsvik

Dis-position, Lutz-Rainer Müller og Stian Ådlandsvik. Foto: Ola Røe

Lutz-Rainer Müller (f. 1977) og Stian Ådlandsvik (f. 1981) har siden 2006 samarbeidet om en rekke skulpturer og installasjoner. De ti gatelyktene i verket Dis-position er hentet fra byene som har de største containerhavnene og flyplassene i verden: Atlanta, Beijing, London, Tokyo, Chicago, Singapore, Hong Kong, Schenzhen, Busan og Shanghai. Hver lykt peker i den retningen som ville gitt en rett vinkel mot bakken på breddegraden den er hentet fra. De er også programmert til å lyse når det er mørkt i byene de kom fra. Dette skaper et spill av lys gjennom døgnet. Les mer her og her.
Adresse: Realfagsbygget, Muninbakken.

Se film som forklarer arbeidet med verket:

 

Gjør kunstverket noe med opplevelsen din av tid og sted?

Harald Wårvik

Tonesøyle, Harald Wårvik. Foto: Statsbygg

Harald Wårvik (f.1956) står bak en rekke kjente statuer og skulpturer i Norge. Skulpturen Tonesøyle fra 1988 er laget spesielt til Musikkonservatoriet, men prosjektet ble nesten skrinlagt fordi lokal politikere ville trekke kommunens del av finansieringen. Etter heftig debatt ble støtten likevel godkjent. Tonesøyle er hogd ut og slipt i svart granitt fra Sverige. Den er 6,5 meter høy og har en diameter på 80 centimeter. Wårvik har vært inspirert av svært gammel musikk, fra tiden da notasjonen var i sin barndom. Han ønsket å gi søylen et gotisk preg. Les mer.
Adresse: Krognessvegen 33.

Hva ligner skulpturen på?
Hva synes du om plasseringen?

Harald Oredam

Bølger, Harald Oredam Foto: KORO

Harald Oredam (f. 1941) er billedkunstner og skulptør. Skulpturen Bølger fra 1993 er i uthogd og polert Lødinge-granitt. At de to delene ligger på hver side av veien, kan gi inntrykk av bølger som deler seg for å slippe oss fram. Les mer om kunsten i Medisin- og helsefagbygget.
Adresse: Medisin- og helsefagbygget, Hansine Hansens veg.

Se på de to delene fra ulike vinkler og kjenn på overflaten. Hvordan er de forskjellige?
Hvordan kan man tolke forskjellene mellom de to delene?

Makoto Fujiwara

God dag! Moskus, Makoto Fujiwara. Foto: Guri Dahl

Makoto Fujiwara (f.1938) er utdannet skulptør fra Kyoto kunstakademi i Japan. Han kom første gang til Norge i 1982 på grunn av interesse for steinarten larvikitt. Fujiwara jobber med store utendørs steinskulpturer i en abstrakt tradisjon, og er først og fremst opptatt av å utforske materialet. Den kunstneriske bearbeidelsen beskriver han som en form for dialog mellom steinen og ham selv, han ønsker å hente frem noe i steinen selv. Skulpturen God dag! Moskus er laget av hogd og polert Larvikitt. Navnet oppsto en gang formannen i steinbruddet der kunstneren hugget arbeidene sine, kom bort og utbrøt spontant at «Dette ligner jo på en moskus». Les mer om kunsten i Teorifagbygget.
Adresse: Universitetsvegen 30.

Hvordan synes du plasseringen påvirker skulpturen?
Hvordan er det å ta på skulpturen?