UiO, Det juridiske fakultet

Når det juridiske fakultet, Domus Juridica, flytter inn i nytt bygg i januar 2020, vil kunst av, Tiril Hasselknippe, Marianne Heier, Steinar Haga Kristensen og Lotte Konow Lund prege lokalene.


Vis på kart
Lukk kartet
Finn veien

Finn veien til UiO, Det ju­ri­dis­ke fa­kul­tet

eller
Finn stedet der du er nå
Velg transporttype:
Avbryt
  • Det juridiske fakultet, nybygget skal stå klart i desember 2019. Illustrasjon: MAD arkiteter. Fotograf: MAD arkitekter
  • Lotte Konow Lund. Fotograf: Tove Sivertsen
  • Tiril Hasselknippe. Fotograf: Julia Kidder
  • Steinar Haga Kristensen. Fotograf: Andre Gali
  • Marianne Heier. Fotograf: Pietro Vaglieri
Klikk for å zoome

Om prosjektet

Om prosjektet

Bygget reiser seg i disse dager på Tullinløkka i Oslo sentrum, kun et steinkast fra det gamle juridiske fakultetet og Universitetets aula. KORO har inngått en avtale med Universitet i Oslo og Entra ASA om en samfinansiering av fire kunstprosjekter til nybygget, alle laget spesielt til denne konteksten.

Ambisjonen til kuratorene Elisabeth Byre og Harald Fenn har vært kunst som kommuniserer bredt og på flere nivåer. En kunst som både går i dialog med byggets arkitektur, hvor plassering og tilpasning er sentralt, og byggets funksjon – som ramme om utdanning av morgendagens jurister og kriminologer. Det er valgt kunstnere som jobber med svært ulike praksis og formater.

De valgte billedkunstnerne Heier, Hasselknippe, Haga Kristensen og Konow Lunds arbeider reflekterer på hvert sitt vis ulike sider ved det juridiske fagfeltet. Både historiske sammenhenger, juridiske prinsipper og mulige lovendringer er temaer som belyses. Her er litt om de fire kunstprosjektene:

Queens of the Tear Duct av Tiril Hasselknippe
Kunstverket består av støpte epoxyformer som danner overlappende baner som svever i byggets atrium. Kunstneren ønsker å forankre verket i en historisk forbindelseslinje, samtidig som verket kan leses som en skjør fremtidsvisjon. Akveduktenes anatomi og rennende vann var en av de viktigste oppfinnelsene for økt levestandard og befolkningsvekst i menneskehetens historie. På samme måte kan ikke samfunnet vårt eksistere uten et velfungerende rettssystem som ivaretar og definerer våre rettigheter. Hasselknippe mener det er vårt ansvar å ivareta infrastrukturen, å bry oss om den, og gjøre den bedre. Hun ønsker at kunstverket skal innby til ettertanke rundt nettopp samfunnets infrastruktur – og se den som noe levende, vakkert, menneskelig og fragilt. Noe vi alle må eie og pleie.

I prosjektet «Queens of the Tear Duct» ser jeg for meg infrastruktur som et kollapset veibanenett, med akvedukter stående brakk og forlatt. Jeg stiller spørsmålstegn ved hva slags «følelsesliv» infrastrukturer får når selve formen som resultat av sivilisasjoners utvikling er forlatt. Jeg ønsker at verket skal være en påminnelse om hvor fundamentalt infrastrukturer er, både som overlappende veibaner i ulike retninger og som bilde på det kompliserte veinettet selve rettsvesenet utgjør. Tiril Hasselknippe

 

ACT av Marianne Heier
I kunstprosjektet ACT stiller Heier sitt produksjonsbudsjett til rådighet for NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere). Pengene skal brukes i forbindelse med rettshjelpsarbeidet for statsløse og rettssaker de fører mot den norske staten. Sakene omhandler en gruppe statsløse kurdere som etter norsk rettspraksis ikke får innvilget opphold i Norge. Bakgrunn for rettsakene er at Norge har skrevet under på FNs konvensjoner av 1954 og 1961, men ikke har implementert forpliktelsene om rettigheter, inkludert oppholdstillatelse, til statsløse i Utlendingsloven. Sakene er ikke endelig avgjort og det er mulig at en av sakene ender i Høyesterett for rettslig avklaring.

I fakultetets bibliotek vil Heier plassere en sokkel i naturstein hvor kopier av alle sakspapirer, forberedende forskning og bakgrunnsstoff i forbindelse med rettsaken, samles i en «praktbok». Omfanget av boken vil øke i takt med sakens varighet, og verket vil slik være en aktiv påminnelse om det juridiske feltets dialog med og innvirkning på samfunnet. Når fakultetet åpner, vil Marianne Heier holde en tale, som også vil trykkes som plakat og monteres ved siden av sokkelen.

ACT kan beskrives som en juridisk prosess, en innbundet bok på larvikittsokkel, en tale, en plakat, et bidrag til en mulig lovendring, og kanskje en konkret endring i minst fire menneskers liv. ACT er mitt forsøk på å behandle lovverket som plastisk, skulpturelt materiale i stadig endring. Verket belyser hvilke mekanismer som styrer lovgivning og rettsfølelse, og skyver på lovens yttergrenser. Marianne Heier

 

Et samfunnsornament av Steinar Haga Kristensen
Verket viser en figur som repeteres i en samlende bevegelse som strekker seg over hele den 16.5 meter lange veggen. Denne danner en portal til fakultetets største auditorium og til heissjakten som tar deg oppover i bygningen. Motivet holdes på plass av en ramme og en brystning i granitt. Arbeidet utføres i tradisjonell fresco-teknikk, en eldgammel og tidkrevende teknikk hvor pigment og motiv preges inn i murveggen.

Arbeidet tar opp i seg en sterk norsk muraltradisjon. En tradisjon som vokser frem som et samfunnsdefinerende og nasjonsbyggende element i en ung nasjon tidlig på 1900-tallet. Edvard Munchs monumentale arbeider i Universitetets aula kan sees som en forløper. Gullalderen regnes fra 1920-1950, hvor arbeidene i Oslo Rådhus og Universitetsbiblioteket er noen av høydepunktene. Det som i store trekk kan sies å kjennetegne perioden er troen på at kunsten spiller en viktig rolle i offentligheten, og at den ble gitt en sentral plass i utformingen av det offentlige rommet.

Gulvarbeid av Lotte Konow Lund 
Kunstverket er en tegning i sort granitt av en lagmannsrett i fullskala-format, lagt inn i gulvet ved inngangsparti og i kantinen. Tegningen vil være synlig ovenfra etter hvert som man beveger seg oppover trapperommet i bygget.

Arbeidet blir også synlig under bord og stoler som vil være i daglig bruk i rommet. Menneskene som sitter ved bordene og beveger seg over denne tegningen, vil hele tiden befinne seg på forskjellige sider i en rettsal – og dermed på ulike sider av rettssystemetDe kan sitte på dommernes seter, på vitnebenken, i vitneboksen, som tiltalt, jurist eller tilhører. De kan også befinne seg på utsiden av vinduet, i passasjen utenfor, som betraktere, slik storsamfunnet er betraktere og passive deltagere i offentlige rettsaker.

Utgangspunktet for arbeidet er direkte knyttet til studiet og bygget, og henviser samtidig til systemets abstrakte side. Verket kommer til å ligge som en mal i gulvet, og vil til enhver tid minne studenter, lærere og besøkende på hvordan vi som demokrati forholder oss til en fastlagt ramme, som nødvendigvis skal utfordres kontinuerlig av sin samtid.

Noe av det som fascinerer meg mest med jussen er at det er et system som er utarbeidet for å ivareta interessen til absolutt alle borgere. Den skal være nøytral og det skal etterstrebes transparens før man dømmer. Systemets avgjørelser skal bygge på retten som hos oss er resultatet av demokratiske prosesser, og samtidig søke å legge til rette for rettferdighet og likhet. Lotte Konow Lund

Fakta

Fakta

Besøksadresse

Kristian August gate 15-21, 0130 Oslo

Planlagt ferdigstilt

16.12.2019

Prosjektansvarlig
Kurator

Elisabeth Byre
Harald Fenn

Mottakerrepresentant

Ulla Uberg, UiO

Arkitekt

MAD arkitekter, Torkel Njå

Byggherre

Entra ASA

Varighet

Permanent

Tilgjengelighet

Offentlig

Program

Kunst til statlige institusjoner i private leiebygg eller eldre statsbygg (LES)

Milepæler

Milepæler

  • 15.02.2017
    Oppstart byggeprosjekt

  • 16.12.2019
    Ferdigstillelse

Del dette prosjektet