Ditt kunstverk

Vi samler historier om kunstverk - vil du bidra?

Ane Marte Ringstad, konservator i KORO, ved siden av "Grass Root Square" av Do Ho Suh, som står foran regjeringsbygget R6. Fotograf: Ellen Marie Fodstad/KORO

– Dette kunstverket gjør meg glad! Det har et nydelig budskap til det bygget det står foran. Og så ser jeg nye detaljer hver gang jeg studerer kunstverket, sier Ane Marte Ringstad, konservator i KORO, om Grass Root Square av Do Ho Suh, som står foran regjeringsbygget R6.

Har du et verk som du passerer på vei til jobb, som er på skolen din, der du spiser lunsj, på arbeidsplassen – eller som du tar en omvei forbi for å se?

Send inn bilde av verket og skriv litt om hvorfor det treffer deg, til Ellen Marie Fodstad på e-post: emf@koro.no.

Vi deler noen av bildene på Facebook, og samler historiene til en fortelling om kunst i offentlige rom – som vi publiserer på koro.no i anledning 40-årsjubileet vårt!

Under her publiserer vi noen av bidragene vi har fått:

Fellesskap, Nico Widerberg

– Stolte og uberørte. Skulpturene i gatestubben mellom Operaen og Dronning Eufemias gate tar surt vårregn, trafikkstøy og byggearbeider med stoisk ro. Det fikk jeg også lyst til å gjøre, sier Åsne Hjukse.

Skulpturene «Fellesskap» av Nico Widerberg står i området som har fått navnet Akerselvallmenningen. Hver av de fem skulpturene er opp til 1500 kilo tunge og to meter høye. De står på ni plater av larvikitt, som danner et 10 X 3 meter stort gulv og skal speile himmelen.

Den 7. juni 1905 , Dan Wolgers

– Disse sommerfuglene møter meg på vei inn i Norge etter bilreise over Svinesund. De er satt lett på snei som store svermer over Tollstasjonsbyggene ved Statlig kontrollområde, Svinesund. Sommerfuglene er laget av den svenske kunstneren Dan Wolgers, og vingene består av omrisset av Norge og Sverige som elegant danner en sommerfugl i glade friske farger med de to landenes veinett som mønster. Det skal være ca. 2500 sommerfugler utført i anodisert aluminium.

Velkommen hjem.

Bilde og tekst er fra Astri Spiten Grønlie​.

Havfrue, Honnørbrygga

– Oslos egen lille havfrue er akkurat så skjult at hun får være i fred bortsett fra sånne som meg som kommer og hilser på og slår av en prat litt innimellom. Hun fryser alltid litt, men akkurat i dag skinner vårsolen varmt, og hun kaster skygge så hun blir bittelitt større. Hun har gjemt seg bort på Honnørbrygga, men smiler nok inni seg hvis det er flere som leter litt for å bli bedre kjent med henne, forteller Kirsti Svenning.

Det skal være observert en liten havfrue på vestsiden av Rådhuset også, på Kronprinsesse Märthas plass. Kanskje det er flere? Kjenner du historien til den mystiske havfruen – og hvem som har laget den?

Large Arch, Henry Moore

– Jeg bare liker den, sier Emil (6 år) om skulpturen Large Arch av Henry Moore på Huk.

Stolpersteine, Gunter Demnig

– Snublesteinene ble laget som et minne over jødiske ofre under Andre verdenskrig, men står også som en påminnelse om alle som blir forfulgt om det er for deres religion, legning eller hudfarge. Steinene er diskret, men spredd over hele byen. Man legger merke til dem overalt som en stadig påminnelse om urettferdighet, sier Kari Ane Golf.

Den tyske kunstneren Gunter Demnig ønsket å synliggjøre nazismens ofre og stedene de levde før de ble drept. Siden 1993 har Demnig lagt ned 48 000 små minneplater på fortau i 18 europeiske land, gjennom prosjektet Stolpersteine.

Myth (Sphinx) – Kate Moss, Marc Quinn

– Jeg liker henne fordi hun er myk!
sier Lærke (6) om sitt favorittkunstverk i Oslo.
– Eller egentlig liker jeg aller best hun damen som har knørvet et papir og laget det til teppe foran scenen på Operaen, men der er det vanskelig å ta bilde.

Dykkar skulptur, Ola Enstad

– Jeg liker dette kunstverket godt fordi det får fram smilet. Dykkere er i et svært trafikkert område, og det er litt grått og trist her – men man blir glad av å se dem. De minner en om at livet består av mange ting. Og så er de plassert på en slik måte at man blir overrasket over å treffe dem, sier Anne Cathrine Berger.

Ola Enstads «Dykkar skulptur» består av seks stiliserte dykkere i naturlig størrelse i stupesvev over Akerselva ved Vaterlandsparken. Tittelen viser til at dette på den ene siden er en dykkerskulptur, men også deres (nynorsk dykkar), altså vår skulptur, der den befinner seg i det offentlige rom.

Veggmaleri av Pastel/Francisco Diaz

– Veggmaleriene på Tøyen er noe av det fineste med å bo her. Dette lyser opp selv en grå dag, og er derfor min favoritt! Kunstneren Pastel (Francisco Diaz) har laget dette som en hyllest til Botanisk hage som er like ved, og til mangfoldet i bydelen. Det gjør meg like glad hver gang jeg ser det, sier Helene Bye.
Veggmaleriet kan sees i Ringgata ved Tøyen t-banestasjon.

Lying low/male nude, Christine Aspelund

– Jeg fikk en spontan følelse da jeg møtte kunstverket. Han var naken, stille. Samtidig som det var litt liv i ham. Det minnet meg om min egen dødelighet.
Fra Esben A. Nilssen.

Skulpturen ligger ved inngangspartiet til Høgskolen i Oslo og Akershus, i Pilestredet 32.

Air av Arne Haukeland

– Hver morgen når jeg går av trikken på holdeplassen Universitetet Blindern og skuer nedover, blir jeg like slått av hvilken storslagen portal det er inn til Blindern. Omgitt av bygninger fylt av kunnskap, en stor åpen plass og så nedover alleen mot Frederikkeplassen og der ser jeg et glimt av Air av Arnold Haukeland. Etter hvert som jeg går nedover endrer den seg, den strekker seg mot himmelen og dagslyset speiler seg i den. Og så er jeg så heldig å ha utsikt til Air fra kontorvinduet mitt. Derfra skuer jeg utover Frederikkeplassen og ser på Air for å koble av eller hente inspirasjon. Haukeland selv sa om skulpturen: På en måte låner jeg lyset fra solen og kaster det via skulpturene tilbake til menneskene, forteller Elisabeth H. Todal.

Gustav Vigelands drager på Nordraaks plass

– Vigelands drager på Nordraaks plass er den første kunsten jeg husker. Moren min jobbet like ved da jeg var liten, og hver dag kjørte pappa oss ned til Nordraaks plass for å hente henne etter jobb. Fra der jeg satt i bilen og ventet så jeg rett opp på disse dragene, eller løvene – jeg var aldri helt enig med meg selv hva de egentlig var – og forestilte meg at de var levende. Jeg syntes de var litt skumle, men når du vokter skatter eller prinsesser eller noe annet dyrebart må du jo være litt fryktinngytende. Innsendt av Christine Forsetlund Solbakken.

Det første monumentet Gustav Vigeland utførte, var over komponisten Rikard Nordraak. Etter flere utkast endte han med en tradisjonell figur i stående positur, og ga monumentet en innramming med glisende smijernsdrager. Smijernsarbeidene ble utført av kunstsmedmester C.F. Andersen, og sees på som et høydepunkt i norsk smijernskunst.

Del denne artikkelen